Hvordan kan politikk redde miljøet?

Politikk er bare en rekke mennesker som prater i munnen på hverandre. Slik føles det hvert fall for mange mennesker som ikke forstår seg på politikk, samfunnsstruktur og endringer. Politikk speiler menneskene, men av og til tror de at dette gir dem en større makt. For noen få politikere er oppdraget mer enn dem selv. Slik Erik Bye sa en gang, politikere er ikke herskere, men tjenere av folket. Slik bør det være.

I dag står verden over store miljø -og klimautfordringer. Det er flere grunner til at det er slik, men den største grunnen er befolkningsøkningen og at politikerne ikke gjør noe. Befolkningen skal forbruke og høste av jordsmonn og natur. Statene setter i gang store prosjekter for å holde folket i arbeid og systemet ved like. Men om de kan, sørger de for at ingenting skjer. Derfor har også miljøpolitikken gått svært sakte. Kanskje alt for sakte, om man spør unge i dag. Så hvordan kan politikk redde miljøet?

Lover og regler

En av virkemidlene til politikere er lover og regler. De sitter med makten til å gjøre endringer som vil redde miljøet. Men de gjør det ikke før de er hundre prosent sikre på at økonomien vil holde. De to tingene er ikke veldig forenlige, derfor vil de bruke deres ferdigheter med å tåkelegge problemene. Dette gjør de med endeløs tale, som kalles filibuster. Men de kan gjøre mer. De er nødt til å utvikle teknologi og se etter fornybar energi. Det er noe det er satt mye mer fokus på i dag.

Men når de har blitt enige seg imellom kan de endre lovene. Vi så det ganske tidlig med å gå over til papirløse samfunn. Da fikk vi digitale skytjenester som er med på å bedre miljøet. Det har vi sett med lover som gir fordeler til el-bil-eiere. De kan kjøre fritt på veiene. Dette fører til at folk vil kjøpe el-bil. Det kan være å belønne dem som sykler eller går til jobben. Dermed har flere kjøpt el-sykler og blitt utslippsfrie.

Gjøre endringer

Politikere kan endre lover om reklamasjon og garanti også. Dette gjør at hele industrier må tenke nytt. For det er ikke uten grunn at vi kalles et bruk-og-kast samfunn. Det er fordi det er enklere og ikke minst billigere å kaste noe som har godt i stykker i stede for å reparere det.

Dette har politikerne i hele Europa satt en stopper for.

Nå har garantien blitt endret til 5 år, med baktanken at produsentene ikke kan lage dårlige produkter. Dersom et produkt går i stykker innen 5 år, så må de også sørge for å reparere det eller gi kunden et nytt produkt. Dette vil føre til at produsentene blir presset til å lage kvalitetsprodukter.

kheera