Grønnere hvitevarer

Vi vet at det vi forbruker i hverdagen forurenser kloden vår. Det er ikke bare snakk om søppel og avfall, men også luftforurensning gjennom utslipp av klimagasser. Avfallsmengden fra hvert enkelt hjem i Norge øker stadig, og forskjellen fra 1970-tallet er enorm. Vi finner stadig bedre måter og behandle avfall fra hjemmene, og det er ikke så enkelt som å si at mindre plastavfall er bedre, og mye avfall er verre. Det er likevel alltid et gode å forbruke produkter på en effektiv måte, for dermed å forbruke mindre. Produksjonen av forbruksvarer og emballasjen de kommer i, er alltid en konsekvens som må behandles med omhu.

Noe som har blitt betraktelig grønnere er hvitevarer og produkter vi bruker til gjøremål som vasking, oppvarming og kjøling. Da forskere oppdaget hullene i ozonlaget ble verden virkelig obs på konsekvensene fra det vi tidligere så på som lite betydningsfulle handlinger i en miljøvernmessig sammenheng. Kjøleskapene på markedet fram til midten av 1980-tallet slapp ut mer enn én type klimagasser. Hårspray, deodoranter og vaskemidler på sprayflaske inneholdt de samme gassene som senere fikk skylden for to hull i ozonlaget. Disse gassene fikk samlebetegnelsen KFK-gasser. Forkortelsen står for den lange betegnelsen klorflourkarboner. I 1978 samlet flere land seg om en avtale for å stoppe produksjonen og forby bruk av disse stoffene.

Siden da ble husholdningsapparater som inneholdt KFK-gasser faset ut av markedet, og dagens kjøleskap regnes som helt utslippsfrie. Bruken av strøm og energi kan tenkes og være problematisk, men i Norge er strøm helt rent ettersom vi får hele behovet vårt dekt gjennom ren vannkraft. Bruk av allerede produserte hvitevarer i hus er ikke skadelig for kloden, men produksjonen og avfallshåndteringen av slike varer er det. Gjenbruk og renovering av avfall har forbedret seg merkbart de siste tjue årene, men forskere har enda ikke funnet en ren metode for håndtering av metall. Biler og andre store produkter laget av hovedsakelig metallet aluminium er vanskelig og kvitte seg med på en måte som ikke skader og forurenser jord og vann.

Dagens forbrukere kjøper større varer, og beholder ikke hver vare like lenge som før. Vi har fått bedre råd, og vil ha mer komfort og plass. Det er heller ikke vanlig og tilby reparasjoner av slike varer i like stor grad før. Bevisste forbrukere som ønsker og reparere heller enn å kaste og kjøpe nytt, finner ikke alltid et tilbud for dette. Mange kan klare seg med et

praktisk minikjøleskap, i stedet for et stort, som gir mer plass og gjør et utslag i positiv retning på strømregninga. Man kan også vurdere om man kan klare seg med et tørkestativ i stedet for å bruke tørketrommel. Forbrukere i dag trenger ikke å ha dårlig samvittighet for klima og luftforurensning når vi bruker hvitevarene i boligen vår, men det er nødvendig og kjøpe færre slike produkter, for metall og da spesielt aluminium, ikke blir direkte gjenbrukt.

Legg att eit svar

Your e-mail will not be published. All required Fields are marked